Hopp til hovedinnhold

S-Elektroforese, protein

Logoen for Norsk Akkreditering

Alternativt navn: Proteinelektroforese i serum, serumproteinelektroforese, serumelfo, elfo, monoklonal komponent, m-komponent, monoklonalt immunglobulin, M-protein, paraprotein, elektroforose med immunotyping

Indikasjoner

Påvisning og kontroll av monoklonal komponent på grunn av mulig klonal plasmacellesykdom i benmarg.

  • Myelomatose (myeloma).
  • Waldenstrøms sykdom (Waldenströms makroglobulinemi).
  • Plasmacellesykdom uten monoklonal komponent i serum se Lette immunglobulinkjeder.

Om Plasmacellesydommer (hyppighet, symptomer, funn og om analysene)

Referanseområde

Normalverdi proteinelektroforese

S-Monoklonal komponent: Ikke-påvist (IKKE-P).

Hvis «PÅVIST», utføres immuntyping for å bestemme typen (Monoklonalt IgG-kappa, IgG-lambda, IgA-kappa, IgA-lambda, IgM-kappa, IgM-lambda, frie kappakjeder eller frie lambdakjeder). 

Referansegrenser for fraksjonene se lenger ned under tolkning.

Tolkning

Monoklonal komponent av usikker betydning (MGUS).

Ved påvist monoklonal komponent, kan tilstanden i aller fleste tilfeller klassifiseres som godartet, dvs. gammopati eller monoklonal komponent av usikker betydning, MGUS. I løpet av 20 år vil likevel om lag 20 % av personer med m-komponent ha utviklet plasmacellesykdom. Det medfører kontroller, vanligvis årlig, for å påvise mulig utvikling. På individnivå kan man ikke nøyaktig uttale seg om hvem som vil utvikle sykdom eller ikke.

Manifest plasmacellesykdom

  • Myelomatose (monoklonalt IgG, IgA eller kun monoklonalt lettkjeder- i ca. 15 % av tilfellene).
  • Waldenstrøms sykdom (monoklonalt IgM).

Risikovurdering - les mer her

Oppfølging ved monoklonal komponent

Ved ukomplisert forløp, 1-2 kontroller første året, deretter årlig med klinisk vurdering. Pasienter oppfordres til å gi beskjed om endringer, spesielt symptomer fra skjelettet. Skjelettskade er en alvorlig komplikasjon til myelomatose. Det er viktig å avsløre dette tidlig hos personer med MGUS for å unngå brudd, utvikling av nevrologisk skade, eller annen unødig forverring.

  • Hemoglobin, leukocytter (gjerne med differensialtelling), kalsium, kreatinin, albumin og proteinelektroforese.
  • Lettkjeder i serum blir vanligvis etterbestilt av laboratoriet.
    Ved mulig lettkjedesykdom også rutinemessig U-albumin/kreatinin og proBNP. Lette immunglobulinkjeder.

Ved henvisning til spesialist, er det viktig med nøyaktige kliniske opplysninger.

Inflammasjon

M-komponent i konsentrasjon under 1-2 g/L kan vanskelig skilles fra mønster ved inflammasjon og/eller leverpåvirkning. Da kan andre tilstander være viktigere å undersøke (f.eks. autoimmun sykdom eller hepatitt).

Tilleggsfunn

  • Alfa-1-globulin i redusert konsentrasjon, undersøkte alfa-1-antitrypsin, i alle fall hos unge. Lavt nivå (definert ved bestemte «Pi-typer») er knyttet til utvikling av emfysem.
  • Alfa-1- og/eller alfa-2-globulin i økt konsentrasjon, akutt-fase reaksjon. CRP er en bedre analyse.
  • Polyklonal hypergammaglobulinemi, eller ujevn gammakurve (oligoklonalt, flere småtopper). Kan være tegn på inflammatorisk tilstand og/eller leverpåvirkning/-sykdom.
  • Hypogammaglobulinemi. Laboratoriet etterbestiller frie lette immunglobulinkjeder første gang

Referansegrenser for proteinelektroforese

α1-globulin

2,0 - 4,4 g/L

α2-globulin

4,3 - 10,0 g/L

β1-globulin

3,0 - 6,2 g/L

β2-globulin

1,5 - 5,5 g/L

γ-globulin, voksne

5,9 - 15,0 g/L

Proteinelektroforse er i praksis ikke indisert hos barn og unge voksne.

Referansegrenser, gammafraksjonen hos barn

γ-globulin ≤ 7 dager

5,9 - 14,0 g/L

γ-globulin 8 dg - 180 dg

2,0 - 6,0 g/L

γ-globulin 181 dg - 2 år

3,0 - 9,0 g/L

γ-globulin 3 - 6 år

3,0 - 11,0 g/L

γ-globulin > 6 år

5,9 - 15,0 g/L

Merknad

Analytisk og biologisk V.K.:

Se separat tabell over Analysevariasjon

  • Norsk bruksnavn: P-Proteinelektroforese
  • NLK-kode: NPU03300
  • Analysenummer: 050
  • Forkortet analysenavn: S-PROELF