Pt-Glukosebelastning

Fastende verdi ≥7,0 mmol/L eller 2-timers verdi ≥11,1 mmol/L er forenlig med diabetes. Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Nedsatt glukosetoleranse er definert som 2-timersverdi mellom 7,8 til 11,0 mmol/L og er forbundet med økt risiko for å utvikle diabetes. Impaired fasting glucose/ikke-diabetisk fastende hyperglykemi er fastende glukose fra 6,1 til 6,9 mmol/L og ansees også å bety økt risiko for å få diabetes. Det foreslås at personer med høy risiko for å få diabetes tilbys strukturert, intensiv livsstilsintervensjon og får målt HbA1c hos fastlege en gang i året.

Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved akromegali, tyreotoksikose, Cushing syndrom, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom. Ved malabsorpsjon av glukose får man ikke økning av glukose ved 2 timer.

Svangerskap

Svangerskapsdiabetes anses primært ikke som en sykdom, men som en tilstand som oppstår og erkjennes i svangerskapet. Alle kvinner utvikler insulinresistens i siste halvdel av svangerskapet, noe som antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok næringsstoffer. Overvektige kvinner vil ha økt insulinresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresistens varierer også mellom etnisk grupper. Kvinner som ikke kan øke insulinutskillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes. Denne hyperglykemien normaliseres vanligvis etter fødsel. Svangerskapsdiabetes medfører en økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn og er også assosiert med negative helseutfall for begge på lengre sikt. Behandling for å normalisere glukosenivået reduserer klinisk viktige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner.

Hos noen foreligger imidlertid en udiagnostisert pre-gestasjonell diabetes, som først oppdages i svangerskapet. Denne hyperglykemien går ikke over etter fødsel.

Peroral glukosebelastningstest er gullstandardmetoden for å stille diagnosen svangerskapsdiabetes hos kvinner uten symptomer.

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved minst en verdi i angitte områder etter glukosebelastning (uansett tidspunkt i svangerskapet):

• Fastende glukose: 5,3-6,9 mmol/L
• 2-timers glukose: 9,0-11,0 mmol/L

Verdier over det angitte betyr diabetes, også i svangerskapet.
(Testen er tidkrevende. For gravide som er kvalme fra før kan det i tillegg være ubehagelig å drikke sukkerløsningen. Av den grunn er det lite aktuelt å kreve to positive glukosebelastningstester, og det anses derfor tilstrekkelig med én positiv peroral glukosebelastningstest for å stille diagnosen svangerskapsdiabetes.)

Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes bør få tilbud om glukosebelastning i uke 24-28.

Glukosebelastning bør tilbys gravide som oppfyller en eller flere av følgende risikofaktorer:

• Alder >25 år (for førstegangsfødende)
  >40 år for flergangsfødende uten noen andre risikofaktorer
• KMI >25 kg/m²
• Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa
• Alle som har førstegradsslektninger med diabetes

For flergangsfødende i tillegg: Tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes.

Vurdering

Oppfølging og behandling etter gjeldende retningslinjer.