Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

S-Anti-Borrelia IgM/IgG

Alternativt navn: Borrelia burgdorferi IgM/IgG, Lyme borreliose

Indikasjoner

Serologi gjøres ved mistanke om dissemineret infeksjon med Borrelia burgdorferi. Ved tidlig, lokaliseret infeksjon, erythema migrans, har antistoffundersøkelse begrenset verdi fordi antistoffer bare kan påvises i halvparten av tilfellene. Når det er mistanke om erytema migrans, skal man ikke vente på blodprøvesvar, men gi antibiotikabehandling med en gang.

Ved mistanke om Borrelia infeksjon i sentralnervesystemet stilles diagnosen ved påvisning av intratekal syntese af Borrelia-antistoffer (gjøres ikke på Fürst). Denne analysen krever at det sendes inn både serum og spinalvæske tatt samtidig.

Tolkning av antistoffundersøkelser kan være vanskelig. Analysene er derfor bare anbefalt utført når det er sannsynlig at pasienten har borreliainfeksjon. Et positivt antistoffsvar hos pasienter med uspesifikke, diffuse symptomer som med overveiende sannsynlighet ikke representerer borreliose vil kunne føre til usikkerhet og feiltolkning.
Serologisk kontroll etter behandlet borreliose kan ikke brukes til å vurdere effekten av behandlingen og anbefales ikke.

Gjennomgått borreliose gir ikke livsvarig immunitet og ny smitte er mulig.

Referanseområde

Referanseområde Enhet
NEG AU/mL

AU står for "arbitrary unit", og er et kvantitativt mål for mengde antistoff hvor referansen er gitt av fabrikanten av reagensene. Svar fra ulike leverandører er derfor ikke sammenlignbare siden de kan ha ulike referanser.

Tolkning

Testmetoden måler antistoffer mot de tre kjente europeiske genospecies av Borrelia burgdorferi sensu lato som er årsak til human sykdom (Borrelia burgdorferi sensu strictu, Borrelia garinii, Borrelia afzelii).

Borrelia IgM:

< 18 Negativ
≥ 18 - < 22 Grense
≥ 22 Positiv

Uspesifikk reaktiv borrelia-IgM forekommer relativt ofte. Funnet tillegges derfor ikke vekt når IgG er negativ. Derfor settes borrelia-IgM bare opp på prøver som er borrelia-IgG positive.

Ved sen borreliose og gjentatte reinfeksjoner produseres det ikke alltid IgM-antistoffer. Mangel på IgM utelukker derfor ikke aktiv infeksjon.

Borrelia IgG:

< 10 Negativ
≥ 10 - < 15 Grense
≥ 15 Positiv

Ettersom det tar tid før Borrelia-bakterien trigger antistoff-produksjonen, er det en risiko for negativt analyseresultat før det har gått 6-8 uker, selv om man er smittet. Etter 8 uker vil nær 100% av smittede teste positivt på antistoffprøvene.   

Tidlig antibiotikabehandling kan stanse immunresponsen slik at serokonversjon ikke skjer eller at antistoffnivået blir lavt.

Kryssreaksjon med lues forekommer og bør utelukkes ved klinisk mistanke om dette.  

Serologi ved ulike sykdomsbilder:
Tolkningen kan være vanskelig fordi det ofte er en del differensaldiagnostiske muligheter. Hertil kommer at påvist antistoff kan representere antistoff fra tidligere gjennomgått infeksjon eller tidligere møte med mikroben uten at sykdom har oppstått.

Erythema migrans: Kun halvparten av pasientene med ubehandlet erythema migrans har antistoffer når de oppsøker lege. En del av disse patienter forblir seronegative. Derfor skal mistenkt erythema migrans behandles uavhengig av det serologiske svaret.

Nevroborreliose: Ca. 70 % av pasientene med ubehandlet nevroborreliose er seropositive etter 2 ukers sykdomsvarighet. 100 % er seropositive etter 8 uker.

Sen borreliose: IgG resultatet er alltid positivt ved sen borreliose med sykdomsvarighet > 3 måneder.

Etter behandling: Etter vellykket behandling kan IgG vedvare i flere år. IgM forsvinner vanligvis i løpet av 6 måneder, men kan vare lengre uten kliniske tegn på terapisvikt.

Merknad

PCR kan være aktuelt ved mistanke om artritt, eller når man er usikker på om et utslett skyldes flåttbitt. Da tas vevsprøver som testes for borrelia-arvestoff (PCR). Analysen utføres på Mikrobiologisk avdeling, Sørlandet Sykehus, Kristiansand.

Analysenummer: S20,S21
Forkortet analysenavn: BORR-IGM,BORR-IGG

Prøvemateriale og mengde

1 mL serum

Merking

Benytt etikett med strekkode med sluttsiffer 4 eller 5.