Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

S-Elektroforese med immunotyping

Akkreditering Alternativt navn: Proteinelektroforese i serum, serumproteinelektroforese, serumelfo, elfo

Indikasjoner

Hovedindikasjon: Mistanke om monoklonal gammopati (MGUS, myelomatose, Waldenströms makroglobulinemi, AL amyloidose) eller andre tilstander med monoklonal komponent.

Forhøyet senkningsreaksjon (SR) uten kjent årsak; mange andre tilstander gir forandringer i proteinmønsteret i serum

Referanseområder

Albumin < 40 år
36-48 g/L 
Albumin 40 - 69 år
36-47 g/L
 Albumin ≥ 70 år
34-46 g/L
 α1-globulin 2,0-4,4 g/L
 α2-globulin 4,3-10,0 g/L
 β1-globulin 3,0-6,2 g/L
 β2-globulin 1,5-5,5 g/L
 γ-globulin ≤ 7 dager 5,9-14,0 g/L
 γ-globulin 8dg - 180dg 2,0-6,0 g/L
 γ-globulin 181dg - 2 år 3,0-9,0 g/L
 γ-globulin 3 - 6 år 3,0-11,0 g/L
 γ-globulin > 6 år 5,9-15,0 g/L

Tolkning

Alle patologiske resultater vil bli kommentert av laboratorielege. Serumproteinene separeres elektroforetisk i følgende fraksjoner:

  • Albumin
  • Alfa-1-globulin
  • Alfa-2-globulin
  • Beta-1-globulin
  • Beta-2-globulin
  • Gammaglobulin

Fraksjonene måles fotometrisk og utregnes på basis av målt S-Totalprotein. Kvantitativt svar utgis sammen med en evaluering av elektroforesemønsteret. Ved henvendelse til laboratoriet vil vi kunne utgi elektroforesekurven.

Det viktigste funnet ved proteinelektroforese er M-komponent. For vurdering av monoklonale gammopatier, se kapittelet Monoklonale gammopatier – Myelomatose, MGUS, Mb. Waldenström, m.m..

Det er flere andre typiske elektroforesemønstre som kommenteres:

  • Akutt fase-reaksjon: Nedsatt albumin, alfa-1- (orosomucoid og alfa-1-antitrypsin), og/eller alfa-2-globulin (haptoglobin) har økt konsentrasjon. Akutt fase-reaksjon er de proteinforandringer som oppstår ved en inflammatorisk respons på vevsskade som bl.a. kan skyldes bakterier, virus, aseptisk nekrose, autoimmun sykdom eller malignitet. Økt konsentrasjon av alfa-1-globulin kan foreligge ved østrogenpåvirkning, f.eks. p-piller.
  • Hypergammaglobulinemi (polyklonal immunrespons, økt gammaglobulin-konsentrasjon) er knyttet til inflammatorisk eller neoplastisk økt immunglobulinproduksjon. Høye nivå ses også ved mange typer leversykdommer. Ved inflammasjon kommer produksjonen etter 2-3 uker, og spesielt gjentatte stimuli gir høy produksjon, f.eks. ved kronisk inflammatorisk tilstand. Plasmaceller kan produsere høyt nivå av immunglobuliner også etter at stimuleringen er forbi.
  • Hypogammaglobulinemi (nedsatt gammaglobulin-konsentrasjon) kan være tegn på lett kjede-myelomatose (”light chain disease”) og eneste tegn i elektroforesemønsteret for denne tilstanden. I disse tilfeller bør proteinelektroforese i urin utføres som påviser Bence Jones protein (frie lette immunglobulinkjeder i urin) ved denne sykdommen. Alternativt kan frie lette immunglobulinkjeder type kappa og lambda i serum måles. Hypogammaglobulin kan også ha primære årsaker (medfødt immunsvikt, sjelden) eller andre, sekundære årsaker (for eksempel lymfom, kronisk lymfatisk leukemi, nefrose, steroidbehandling). Hypogammaglobulinemi krever vanligvis videre utredning inkludert om gammaglobulinkonsentrasjonene er mindre enn 5 g/L. Relevante undersøkelser er urin-elektroforese, immunglobulinkvantitering, B-Hb, B-leukocytter med differentialtelling, B-trombocytter, S-frie lette immunglobulinkjeder.
  • Oligoklonal immunrespons er påvisning av 3 eller flere små topper (alle mindre enn 1 g/L) i elektroforesekurven. Fenomenet kan opptre i begynnelsen av en kraftig immunrespons og går da senere oftest over i et polyklonalt mønster.  I noen tilfeller kan det senere vises at en av toppene blir en tydelig monoklonal komponent. Oligoklonal immunrespons er alltid et patologisk funn, men det er ikke spesifikt. Det kan f eks sees ved kroniske prosesser som leversykdommer og kollagenoser.
  • Alfa-1-globulin lavt nivå: Tyder på alfa-1-antitrypsin mangel og spesifikk kvantitering av alfa-1-antitrypsin anbefales. Videre utredning (Pi-typing, genotyping av alfa-1-antitrypsin-genet) ved lav alfa-1-antitrypsin-konsentrasjon.
  • Alfa-2-globulin lavt nivå: Tyder på lav konsentrasjon av haptoglobin og evt. hemolyse.
  • Nefrotisk syndrom: Lavt nivå av albumin, beta-1-fraksjon (transferrin) og evt. gammaglobuliner, og økt nivå av alfa-2-globulin (alfa-2-makroglobulin).
  • Genetiske varianter av albumin, transferrin og komplementfaktor 3 (C3) er oftest lette å oppdage og identifisere med proteinelektroforese. De har sjelden klinisk betydning og kommenteres derfor ikke.

Merknad

  • Analysen foregår i to trinn:

1) Elektroforese av serumproteinene med kapillærmetode.

2) Immunotyping med antisera mot lette og tunge immunglobulinkjeder, eventuelt andre.

Trinn 2 blir bare utført når funnene ved elektroforese og/eller den kliniske problemstillingen tilsier det.

Analytisk og biologisk V.K.:

Se separat tabell over Analysevariasjon

Norsk bruksnavn: P-Proteinelektroforese
NLK-kode: NPU03300
Analysenummer: 050
Forkortet analysenavn: S-PROELF

Prøvetakingsrutiner

Dette volum er tilstrekkelig også for bestemmelse av totalprotein, en bestemmelse som er nødvendig for utregning av elektroforesefraksjonene.

Prøvemateriale og mengde

1 mL serum fritt for hemolyse

Merking

Benytt etikett med strekkode med sluttsiffer 4 eller 5.