Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

S-Fosfataser, alkaliske

Akkreditering Alternativt navn: ALP, AFOS, basiske fosfataser

Indikasjoner

Lever- og skjelettsykdommer.

Referanseområde

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 - 17 år <400 U/L
Kvinne > 18 år <105 U/L
Mann 0 - 17 år <400 U/L
Mann > 18 år <105 U/L

Gravide < 250 U/L (siste trimester)

Tolkning

Alkalisk fosfatase (ALP) produseres fortrinnsvis i lever, benvev, nyrer, tarm og placenta. Hos voksne kommer ALP hovedsakelig fra lever eller ben.

Høye verdier ses først og fremst ved leversykdommer med ekstra- og/eller intrahepatisk gallestase og ved skjelettilstander med økt bendannelse: vekst, frakturer, benmetastaser, rakitt, osteomalasi, D vitamin mangel og hyperparathyreoidisme.

I tredje trimester av graviditeten kan placenta alene bidra til en 2- til 4-dobling av aktiviteten. Hos barn i vekst kan vi se en 3- til 7-dobling.

Økte nivåer ses relativt ofte hos kvinner mellom 40 og 65 år, og en isolert høy ALP kan være et diagnostisk problem i allmennpraksis, se merknad.
Meget sjeldent forekommer makro-ALP der ALP er bundet til et immunglobulin, og ALP-nivået blir kraftig økt. Makro-ALP har ingen klinisk betydning. Verdiene kan også være høye når maligne celler produserer substanser med alkalisk fosfatase-aktivitet. Hos spebarn og småbarn kan det av og til ses en benign hyperfosfatasemi der en isolert meget høy ALP normaliseres etter noen måneder. Årsaken kan være en forbigående nedsatt eliminasjon av ALP fra plasma.
Se for øvrig Leverdiagnostikk - Serologi.

Merknad

I en artikkel i BMJ 2013;346:f976 – "Interpreting an isolated raised serum alkaline phosphatase level in an asymptomatic patient" – blir denne problemstillingen belyst. Forfatterne refererer bl.a. til en studie som viste at av dem som hadde en isolert ALP-stigning og ingen spesielle symptomer, hadde 95% ingen tegn til sykdom etter 2 år. De resterende 5% fikk stilt en eller annen diagnose på annet grunnlag.
Deres anbefalinger er at hvis en stigning er <1,5 x øvre ref.grense (og bl.a gamma GT, kalsium, thyreoidea, nyrefunksjon og Hb er normale), er videre utredning ikke nødvendig, og  ALP kontrolleres etter 3 mndr. Er økningen >1,5 x øvre ref.grense, kan det være grunnlag for en mer omfattende utredning.

Vær også oppmerksom på den totale (analytiske og biologiske) variasjon som gjelder for ALP. Denne er ca. 8%. Det vil si at et resultat på 125 U/L med stor sikkerhet ligger mellom 108 og 143 U/L, altså et relativt stort intervall hvor det må påregnes spontane svingninger også ved uendret tilstand.

Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?


Analytisk variasjonskoeffisient:
Biologisk variasjonskoeffisient:
Total variasjonskoeffisient:

Analysenummer: 030
Forkortet analysenavn: S-ALKFOS

Prøvemateriale og mengde

1 mL serum fritt for synlig hemolyse.

Merking

Benytt etikett med strekkode med sluttsiffer 4 eller 5.