Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Pt-Glukosebelastning

Alternativt navn: Peroral glukosebelastning, (o)GTT - (oral) glukosetoleransetest

Indikasjoner

Diagnostikk av diabetes mellitus hvis ikke HbA1c kan benyttes. Mistanke om svangerskapsdiabetes (jordmødres rekvirering kan belastes Helfo).

Referanseområde

  Venøst plasma/ serum Enhet
Normal    
Fastende verdi (ikke gravide) ≤6,0 mmol/L
Fastende verdi (gravide) <5,3  
Og 2-timers verdi <7,8 mmol/L
Nedsatt glukosetoleranse    
2-timers verdi ≥7,8 og <11,1 mmol/L
Impaired fasting glucose/Ikke-diabetisk fastende hyperglykemi    
Fastende verdi 6,1 - 6,9 mmol/L
Diabetes    
Fastende verdi ≥7,0 mmol/L
Og/ eller 2-timers verdi ≥11,1 mmol/L

   
Svangerskapsdiabetes    
Fastende verdi 5,3 - 6,9 mmol/L
Og/ eller 2-timers verdi 9,0 - 11,0 mmol/L 
Diabetes oppdaget i svangerskapet    
Fastende verdi ≥7,0 mmol/L
Og/eller 2-timers verdi ≥11,1 mmol/L

(i henhold til Helsedirektoratets nasjonale, faglige retningslinjer, 2017)

Tolkning

Fastende verdi ≥7,0 mmol/L og/eller 2-timers verdi ≥11,1 mmol/L er forenlig med diabetes. Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles.  Nedsatt glukosetoleranse er definert som 2-timersverdi mellom 7,8 til 11,0 mmol/L og er forbundet med økt risiko for å utvikle diabetes. Impaired fasting glucose/ikke-diabetisk fastende hyperglykemi er fastende glukose fra 6,1 til 6,9 mmol/L og ansees også å bety økt risiko for å få diabetes. Det foreslås at personer med høy risiko for å få diabetes tilbys strukturert, intensiv livsstilsintervensjon og får målt HbA1c hos fastlege en gang i året.

Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved akromegali, tyreotoksikose, Cushing syndrom, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom. Ved malabsorpsjon av glukose får man ikke økning av glukose ved 2 timer.

Svangerskap

Svangerskapsdiabetes anses primært ikke som en sykdom, men som en tilstand som oppstår og erkjennes i svangerskapet. Alle kvinner utvikler insulinresistens i siste halvdel av svangerskapet, noe som antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok næringsstoffer. Overvektige kvinner vil ha økt insulinresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresistens varierer også mellom etnisk grupper. Kvinner som ikke kan øke insulinutskillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes. Denne hyperglykemien normaliseres vanligvis etter fødsel. Svangerskapsdiabetes medfører en økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn og er også assosiert med negative helseutfall for begge på lengre sikt. Behandling for å normalisere glukosenivået reduserer klinisk viktige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner.

Hos noen foreligger imidlertid en udiagnostisert pre-gestasjonell diabetes, som først oppdages i svangerskapet. Denne hyperglykemien går ikke over etter fødsel.  

Peroral glukosebelastningstest er gullstandardmetoden for å stille diagnosen svangerskapsdiabetes hos kvinner uten symptomer.

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved minst en verdi i angitte områder etter glukosebelastning (uansett tidspunkt i svangerskapet):

  • Fastende glukose: 5,3-6,9 mmol/L
  • 2-timers glukose: 9,0-11,0 mmol/L

Verdier over det angitte betyr diabetes, også i svangerskapet.
(Testen er tidkrevende. For gravide som er kvalme fra før kan det i tillegg være ubehagelig å drikke sukkerløsningen. Av den grunn er det lite aktuelt å kreve to positive glukosebelastningstester, og det anses derfor tilstrekkelig med én positiv peroral glukosebelastningstest for å stille diagnosen svangerskapsdiabetes.)

Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes bør få tilbud om glukosebelastning i uke 24-28.

Glukosebelastning bør tilbys gravide som oppfyller en eller flere av følgende risikofaktorer:

  • Alder >25 år (for førstegangsfødende)
    >40 år for flergangsfødende uten noen andre risikofaktorer
  • KMI >25 kg/m2
  • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa
  • Alle som har førstegradsslektninger med diabetes

For flergangsfødende i tillegg: Tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes.

Vurdering

Oppfølging og behandling etter gjeldende retningslinjer.

Analysenummer: 042
Forkortet analysenavn: B-GLUKOS

Pasientforberedelser

Pasienten må møte fastende på laboratoriet. NB: Røking og bruk av snus skal unngås. Timebestilling er nødvendig. Undersøkelsen tar ca 2 1/2 time. Undersøkelsen utføres ikke på barn under 5 år.

Prøvetakingsrutiner

  • Glukosebelastning utføres etter 8-14 timers faste
  • Ved feber >38˚C eller akutt sykdom/sykdomsfølelse utsettes glukosebelastningen
  • Ved fastende glukose over 7,5 mmol/L hos gravide eller over 9,0 mmol/L hos ikke-gravide utføres ikke belastningstest
  • Pasienten drikker en løsning av glukose i vann. (75 g anhydrert glukose eller 82,5 g glukose-monohydrat) 
  • Det tas venøs prøve før oppstart, og to timer etter at pasienten har drukket glukoseløsningen
  • Ved oppkast i løpet av de første 20 minuttene etter inntak av glukoseblandingen vil ikke blodprøveverdiene etter 2 timer være gyldige. Ved oppkast etter mer enn 20 minutter etter inntak av glukoseløsningen tas 2-timersprøven som vanlig, men det noteres i svaret at pasienten har kastet opp, samt antall minutter fra druesukkeret ble inntatt til pasienten kastet opp.

Prøvemateriale og mengde

1 mL serum fritt for hemolyse

Merking

Den første prøven (fastende) merkes med strek-kode med sluttsiffer 4. Den andre prøven (etter 2 timer) merkes med strek-kode med sluttsiffer A.

Relaterte sider