Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Luftveisinfeksjoner

Infeksjon i øregangen: Skyldes vanligvis gule stafylokokker og kan oppstå i hårsekk, talgkjertel eller øregangseksem. Kan også skyldes gjærsopp (candida) og muggsopp. Gramnegative staver kan opptre ved langvarig fuktig miljø i øret, som hos svømmere og etter badeferie. Lokalbehandling av infeksjonen med relevant antibiotikum/antimykotikum er oftest tilstrekkelig. Ved stor infeksjon kan systemisk behandling være nødvendig. Ved dyrkning, vask vekk synlig puss med saltvann, og send penselprøve fra øresekret/vevsvæske.

Mellomørebetennelse: Skyldes virus eller bakterier, typisk pneumokokker, Haemophilus influenzae, beta-hemolytiske streptokokker gruppe A og Moraxella catarrhalis. Klinisk diagnose stilles ved otoskopi. For majoriteten av mellomørebetennelser opphører smerte og sekresjon innen to døgn. Ved lengre forløp eller mistanke om komplikasjoner bør man gi antibiotika. Antibiotikabehandling gis alltid til barn under ett år, ellers etter alvorlighetsgrad. Førstehåndsmiddel er penicillin som har god effekt på de fleste pneumokokker og beta-hemolytiske streptokokker gruppe A. Haemophilus influenzae vil vanligvis kunne behandles med ampicillin, men den kan være penicillinresistent og kreve mer bredspektret antibiotika. Moraxella catarrhalis er vanligvis penicillinresistent, men denne mikroben gir sjelden et komplisert forløp og behandlingsindikasjonen er tvilsom. Gule stafylokokker kan være en forurensing fra øregangen når prøven er tatt derfra. Ved dyrkning, send penselprøve fra øresekret når det foreligger trommehinneperforasjon. Nasofarynxpensel kan være nyttig når det ikke er mulig å få øresekret.

Akutt sinusitt/bihulebetennelse: Bakterieinfeksjon i bihule. Typisk tegn er at nasalstenosen ved forskjølelse/influensa trekker ut og at klart nesesekret går over til purulent nesesekret. Pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis er vanlige agens. Andre agens er Staphylococcus aureus og andre streptokokker enn pneumokokker. Ved dyrking, send penselprøve fra purulent nesesekresjon eller aspirat fra bihulen. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke indisert ved sinusitter. Dersom antibiotikabehandling er aktuelt, er penicillin førstehåndsvalg. Viktig differensialdiagnose til sinusitt er infeksjon i tann eller tannrot med gjennombrudd til bihule, anaerobe bakterier er da vanlig forekommende.

Virusfaryngitt: Ved virusinfeksjoner ses ofte faryngitt, dvs. sår hals med røde ganebuer samtidig med andre forkjølelsessymptomer som snue og feber. Diagnostikk og behandling er oftest unødvendig.

Faryngotonsillitt: Skyldes vanligvis virus. Streptokokktonsillitt forårsaket av beta-hemolytiske streptokokker gruppe A (GAS) kjennetegnes av sår hals med svelgsmerter, ofte feber, hissig røde tonsiller og ganebuer samt forstørrede lymfeknuter på halsen. Ved GAS-infeksjon anbefales antibiotikabehandling for å redusere risikoen for reumatisk feber og glomerulonefritt. GAS er alltid følsomme for penicillin som er førstehandsvalg. Asymptomatiske bærere av GAS trenger ikke behandling. Diagnostikk er hurtigtest mot streptokokkantigen, evt. CRP. Ved symptomer og negativ hurtigtest eller penicillinallergi er dyrkning indisert. Beta-hemolytiske streptokokker gruppe C og G kan gi halsinfeksjon, men har lav risiko for komplikasjoner og nytten av antibiotikabehandling er usikker. Viktige differensialdiagnoser er mononukleose (ofte hvitaktig belegg over tonsillene og vond lukt), peritonsillær abscess (halsbyll) og primær hiv-infeksjon.

Laryngitt: Forekommer ofte i tilknytning til luftveisinfeksjoner. Symptomene er heshet og smerte ved svelging og hoste. Sjelden bakteriell infeksjon - og de viktigste tiltakene er stemmehvile og for røykere, kontroll av at det ikke foreligger larynxtumor.

Akutt bronkitt (varighet < 3 uker) hos voksne: Bronkitt er inflammasjon av bronkialslimhinne, og det vanligste symptomet er hoste. De fleste bronkitter er forårsaket av virus og spontanhelbreder. Antibiotikabehandling kan være indisert ved samtidige pneumonisymptomer, feber og høy CRP. For eldre pasienter og pasienter med KOLS, diabetes og hjertesvikt er terskelen for antibiotikabehandling lavere. I denne pasientgruppen kan man også se bronkopneumonier med agens som gule stafylokokker og gramnegative staver. Diagnostikken er dyrkning fra sputumprøve for påvisning av pneumokokker, Haemophilus influenzae, gramnegative staver og stafylokokker. Kikhoste (Bordetella pertussis), Chlamydia pneumoniae og Mycoplasma pneumoniae vokser ikke på vanlige dyrkningsmedier. For påvisning av disse anbefales nasofarynxprøve til molekylærbiologisk undersøkelse.

Akutt bronkitt (varighet 3 uker) hos barn: Hos voksne er virusbronkitter stort sett ufarlige, men små barn som har trange luftrør, kan få pusteproblemer av tette bronkier. Ofte er det pipelyder på innpust. Typiske virusinfeksjoner er RSV, Parainfluenzavirus og Humant metapneumovirus. Behandlingen er symptomatisk og ved kraftige symptomer bør kontakt med barnelege vurderes. Kikhoste (Bordetella pertussis) er alvorlig hos små barn og skal antibiotikabehandles. Diagnostikk av RSV, Parainfluenzavirus, Humant metapneumovirus og Bordetella pertussis er vesentlig molekylærbiologisk undersøkelse av nasofarynxprøve. I forbindelse med luftveisinfeksjoner hos barn er ofte behandlingskrevende astma vanlig, med pipelyder på utpust.

Akutt pneumoni: Grensen mellom bronkitt og pneumoni er flytende. Bronkitt er karakterisert av hoste, men ved pneumoni dominerer feber, pusteproblemer, smerter i thorax og nedsatt allmenntilstand. Klassisk pneumokokkpneumoni er en fryktet sykdom med raskt forløp og høy sykelighet også hos ellers friske pasienter. Diagnostikk er dyrkning fra ekspektorat og andre undersøkelser for å utelukke differensialdiagnoser som lungeemboli eller hjertesvikt. Sykehusinnleggelse kan være aktuell, og i slike tilfeller ses ofte oppvekst av aktuell mikrobe ved dyrkning av blodkultur. Ved mistanke om legionellapneumoni bør sykehusinnleggelse vurderes og spesielle undersøkelser kreves.

Kronisk bronkitt/hoste (varighet > 3 uker): Ved langvarig hoste og luftveisirritasjon er røyking, KOLS og astma de vanligste årsakene. Gastrointestinal refluks kan også gi bronkial irritasjon. Lungerøntgen er indisert for å avdekke tumor eller andre lungesykdommer og spirometri kan være aktuell. Kikhoste (Bordetella pertussis), Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae kan diagnostiseres ved molekylærbiologisk undersøkelse av nasofarynxprøve. Det bør også vurderes ekspektorat for påvisning og dyrkning av mykobakterier (tuberkulosebakterier). Mykobakterier undersøkes ved spesielle sikkerhetslaboratorier.

Influensaliknende sykdom: Influensa karakteriseres av høy feber i tre til fem dager, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Hoste kan forekomme, og lungebetennelse kan være en komplikasjon. Barn kan ha oppkast og diaré. Influensa opptrer epidemisk og ofte er andre personer i nærmiljøet syke. Eldre og personer med kroniske sykdommer kan ha behov for sykehusinnleggelse. Ved tidlige influensasymptomer hos pasient med risikofaktorer kan antivirale midler lindre forløpet. Epidemisk influensa skyldes influensavirus gruppe A eller B. Diagnostikk er molekylærbiologisk undersøkelse av nasofarynxprøve og er indisert ved kartlegging av utbrudd, eller ved behandling med antivirale midler.