Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Mage/tarminfeksjoner

Helicobacter pylori-infeksjon

Bakgrunn: Ulcussykdom skyldes i de fleste tilfelle bakterien Helicobacter pylori (H.pylori). Ved ulcus duodeni regner man i praksis at alle er infisert med bakterien og at den er den sentrale årsaksfaktor. Ved ulcus ventriculi regnes H.pylori infeksjon som hovedsak i 75% av tilfellene. Det er også holdepunkt for at bakterien er en årsaksfaktor ved magekreft. Opptil 90% av H.pylori infeksjonene behandles effektivt med trippelkur.

Analyser: Hos de fleste pasientene med H.pylori infeksjon kan man påvise IgG antistoffer rettet mot bakterien. Analysen heter hos oss S-Anti-H.pylori IgG.

Indikasjon/tolkning:

1. Mistenkt ulcus sykdom:

  • S-Anti-H.pylori IgG negativ: 90 % av pasientene har ikke H. pylori infeksjon.
  • S-Anti-H.pylori IgG svak positiv: I henhold til klinikk bør det vurderes å gjenta prøven etter noen uker.
  • S-Anti-H.pylori IgG positiv: Sannsynlig H.pylori infeksjon. Henvisning til videre undersøkelser (f eks gastroskopi) og eventuell behandling.

Anti-H.pylori IgG testen er ikke aktuell som screeningmetode siden positiv test ses både ved aktuell og tidligere gjennomgått infeksjon. Negativt svar utelukker ikke ulcus/cancer.

2. Kjent ulcus sykdom som ikke tidligere er behandlet:

  • S-Anti-H.pylori IgG positiv: Behandling. Andre undersøkelser er ikke nødvendig. ¨

Ved manglende behandlingseffekt anbefales gastroskopi med biopsitagning med henblikk på dyrkning og resistensbestemmelse.

Matforgiftning

Matforgiftning opptrer innen et par timer etter inntak av bedervet føde. Årsaken er ofte at bakterier har formert seg og produsert toksiner. Disse toksinene kan være varmestabile og oppvarming av mat er derfor ikke nok for å unngå matforgiftning. Videre utredning er sjelden medisinsk indisert, men bør vurderes ved større utbrudd og ved matforgiftning etter restaurantbesøk. Melding til Mattilsynet bør vurderes.

Diarésykdommer

Diaré er et sentralt symptom ved infeksjoner i mage/tarm. Infeksjonene kan inndeles etter symptomer:

1. Sekretorisk diaré: Økt sekresjon av væske fra tynntarmen gir store mengder tyntflytende avføring, men sjelden smerter eller feber. Agens kan være toksinproduserende bakterier som enterotoksinogene E. coli (ETEC) og Vibrio cholerae eller virus (noro-, rota- og adenovirus). Ved virusinfeksjoner forekommer også oppkast.

2. Inflammatorisk diaré: Inflammasjon av tarmvegger gir små mengder løs avføring som kan inneholde slim eller blod. Agens kan være Campylobacter, Salmonella, Shigella, Clostridium difficile, Yersinia eller Entamoeba histolytica. Hos barn også enterohemorragiske E. coli (EHEC)

3. Salmonella typhi og Salmonella paratyphi er uvanlige, men gir mer feber og septikemi enn diarésymptomer.

Infeksjonene kan også inndeles etter smittemåter:

1. Smitte via mat: Campylobacter, Salmonella, Shigella, E. coli eller Yersinia finnes ofte i tarmkanalen hos dyr/fugler og ved utilstrekkelig varmebehandling av mat overlever bakteriene og kan formere seg i maten.

2. Yersinia klarer å formere seg ved lav temperatur, som ved langtidsoppbevaring av fisk og kjøtt i kjøleskapstemperatur.

3. Virus kan ikke formere seg i mat, men spres direkte fra menneske til menneske, eventuelt via mat uten formering.

4. Salmonella typhi, Salmonella paratyphi, Shigella dysenteriae og Vibrio cholerae er alle meget smittsomme. De trenger ikke formering i mat og kan smitte fra menneske til menneske. Forekommer dog hyppigst ved dårlige hygieniske forhold og sjelden ved turistreise.

5. Giardia lamblia og Cryptosporidium er primitive protozoer som er resistente mot klorering av drikkevann. Forekommer ved vannbårne utbrudd eller etter turistreise i byer med dårlig kloakknett og bruk av klorering.

Ved lettere sekretorisk diaré er ikke videre diagnostikk indisert. Ved utbrudd av sekretorisk diaré i helseinstitusjon eller barnehage er PCR-undersøkels av feces for å se etter tarmpatogene bakterier og virus indisert. Ved langtrukne symptomer og negative undersøkelser bør det også undersøkes for parasitter, særlig Giardia og Cryptosporidium. Ved inflammatorisk diaré bør det utføres PCR-undersøkelse av feces. 

Feces undersøkelse kan gjøres ved bakterielpanel (som påviser Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia, enterohemorragisk E. coli (EHEC), enteroinvasiv E. coli (EIEC), enteropatogen E. coli (EPEC) og viruspanel feces (som påviser Adenovirus, Astrovirus, Norovirus, Rotavirus).  Ved blodig diaré eller diaré hos barn er det viktig med undersøkelse  for EHEC.  Ved negativ undersøkelse på bakterier og en anamnese som passer med parasittsykdom bør feces undersøkes på parasitter.

Antibiotikaassosiert diaré

Etter behandling med antibiotika vil deler av tarmens normalflora være slått ut, og det er risiko for overvekst av sopp eller Clostridium difficile. Lette tilfeller krever ikke diagnostikk eller behandling. Ved moderat diaré kan Clostridium difficile påvises ved toksintest eller molekylærbiologisk undersøkelse av avføring. Standardbehandling er metronidazol, gis ikke under graviditet. I uttalte tilfeller opptrer pseudomembranøs kolitt som er en livstruende tilstand. Selv om antibiotikaassosiert diaré vanligvis oppstår etter antibiotikabehandling, kan Clostridium difficile smitte fra pasient til pasient (C. difficile i bakterieform eller sporeform). Pasientene skal derfor holdes adskilt fra andre pasienter på helseinstitusjoner.