Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Forberedelse av pasient

Faste

Definisjonen på faste er at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røkt (gjelder også bruk av snus) siden midnatt, de siste 8 - 12 timer før prøvetaking.

Pasienten skal være fastende for analyser som Triglyserider, Glukose, Glukosebelastning og C-peptid. For Triglyserider gjelder at prøven skal tas etter 12 timers faste. Fastende prøver bør tas om morgenen. Om pasienten drikker litt vann (inntil 1 vanlig glass) før prøvetaking for å motvirke munntørrhet, vil det etter laboratoriets erfaring neppe være utslagsgivende for prøveresultatet. Informasjon om glukosebelastning hos Fürst.

Tidspunkt

Noen analyser kan vise døgnvariasjoner uavhengig av faste. Det gjelder for eksempel Jern som er høyest om morgenen og synker utover dagen. For å kunne sammenligne med tidligere verdier bør derfor prøven tas på samme tidspunkt på dagen. Kortisol viser uttalte døgnsvingninger med høyere verdier om morgenen og lavere om kvelden. Opphevet døgnvariasjon er et patologisk funn, hos oss har vi standardisert prøvetakingen for kortisol til kl. 8 og kl. 19.

Bilirubin er også høyest om morgenen og kan i løpet av dagen synke til halvparten av utgangsverdien. Ved hyperbilirubinemi er imidlertid døgnvariasjonen av underordnet betydning.

De første timene etter et fettrikt måltid kan blodet være lipemisk pga innhold av kylomikroner. Enkelte analyser kan det da være vanskelig å utføre. Prøvetaking bør derfor ikke foretas de første 4 timer etter et fettrikt måltid. (Fosfat kan stige og Sink synke etter et måltid, men vanligvis spiller dette liten rolle for tolkning av resultatene.)

Når det skal tas nye prøver av en pasient som kontroll på tidligere resultater, bør såvel prøvetidspunktet på dagen som prøvetakingsforholdene for øvrig være mest mulig uendret fra gang til gang.

Medikamentfaste

Prøver til medikamentanalyser tas som regel rett før neste tablettinntak, dvs. under såkalt medikamentfaste. For antiepileptika, digitalis-preparater og ved thyroksinbehandling anbefales å ta prøve om morgenen før pasienten tar dagens første tablett. 

Litium-bestemmelser krever nøye kontroll med prøvetidspunktet, se taking av blodprøve til undersøkelse av Litium.

Andre pasientforhold

Uvant sterk fysisk aktivitet gir økt konsentrasjon av blant annet CK og bør unngås de 3 siste døgn før prøvetaking. Også fysioterapi og intramuskulære injeksjoner vil øke CK.

Pasientens stilling (liggende/sittende) under prøvetaking spiller en rolle ved bestemmelse av høymolekylære stoffer og cellulære partikler. Det gjelder derfor også proteinbundne substanser som noen hormoner (f eks testosteron, kortisol), lipider, enzymer, kalsium, jern, kobber, vitamin B12 og andre. Verdiene er ca 10% høyere i stående enn i liggende stilling. Etter stillingsendring inntrer nytt ekvilibrium etter ca 1/2 time.

Laboratoriets rutine er å ta prøver med pasienten i sittende stilling etter en hvileperiode på helst 10 - 15 minutter. Sterk uro i forbindelse med prøvetakingen, for eksempel et barn/spebarn som skriker, kan gi kraftig leukocyttstigning (inntil 50%).

Prøvetaking med dagens moderne utstyr er en enkel prosedyre som medfører lite ubehag, men spesielt barn kan grue seg for selve stikket. Bedøvende plaster (kjøpes på apotek) kan benyttes på barn over 3 mnd. Plasteret bør settes på stikkstedet på begge armer 1 time før prøvetaking. Les pakningsvedlegget nøye. Det gjøres oppmerksom på at det er sett anafylaktiske reaksjoner etter bruk av slikt plaster.

Stase under venepunksjonen øker verdiene for de samme substanser som er nevnt ovenfor. Generelt bør man bruke så liten stase som mulig og oppheve den straks nålen er inne i venen. Dette gjelder også for koagulasjonsanalyser. I alle fall er det galt å få pasienten til vekselvis å knytte og åpne hånden under prøvetakingen. Det er vist at dette kan øke kaliumverdien med 1,0 - 1,4 mmol/L.