Tolkning

Undersøkelser av lipider og lipoproteiner i serum brukes til å vurdere risikoen for aterosklerotiske hjerte- og karsykdommer. Lipidprofil (totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider) tas som ledd i denne risikovurderingen.

Total- og LDL-kolesterolverdiene brukes til oppfølging av kostholdsendringer og medikamentell behandling. Triglyseridverdien bør sammenholdes med kostanamnese, særlig mht. karbohydratinntak og alkohol. Høye triglyserider og lavt HDL-kolesterol (dyslipidemi) markerer at personen har en lipidprofil som gir økt risiko og kan brukes til å følge effekten av vektreduksjon og endret livsstil.  

Totaltrisiko for hjerte- og karsykdom er viktigere enn det enkelte nivået av fettstoffer i blodet når det gjelder legemiddelbehandling. Enkelte personer med høyt kolesterol har lav absolutt risiko grunnet fravær av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, f.eks. postmenopausale kvinner som ikke har påvist høyt kolesterol før menopausen. Personer med gjennomsnittlig eller lavere kolesterolverdi kan ha klar klinisk gevinst av å benytte lipidsenkende legemidler, eksempelvis personer med sterk familieanamnese, diabetes, inflammatorisk sykdom og kronisk nyresvikt.

NORRISK 2 brukes til å beregne 10-års risiko for kardiovaskulære hendelser og for å vurdere behovet for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer med legemidler.

Legemiddelbehandling bør vurderes ved beregnet risiko:

≥ 5 % for aldersgruppen 45-54 år,

≥ 10 % ved alder 55-64 år og ved risiko

≥15 % ved alder 65-74 år, når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt etter 3-12 måneder.

Tiltaksgrenser ved alder < 45 år og ≥75 år må vurderes individuelt.

Ved totalkolesterol >7,0 mmol/l, LDL-kolesterol > 5,0 mmol/l eller systolisk blodtrykk ≥ 160 mmHg må medikamentelle tiltak vurderes uavhengig av øvrig risiko.

Familiære hyperlipidemier gir klart økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom og medikamentelle tiltak må vurderes tidligere enn ved standard risikoberegning med NORRISK 2.

Under behandling bør både kolesterol og triglyserider bestemmes ved hver konsultasjon. Det er sjelden aktuelt å følge HDL-kolesterolverdien under medikamentell behandling. Prøver bør ikke tas under pågående infeksjoner eller under graviditet. Tyreoideafunksjonen bør være normal. Ved fortløpende kolesterolkontroller er det viktig å være oppmerksom på den intraindividuelle biologiske variasjonen som kan være ganske betydelig (variasjonskoeffisient 5,4%). Prøvene bør hver gang tas under de samme betingelsene, f.eks. etter at pasienten har sittet i ro i ca. 15 minutter.