B-Hemoglobinopatiutredning

Alternativt navn: Hb-typing, Hb-subtyping, utredning for thalassemier og Hb-varianter, Hb-elektroforese, alfa-thalassemi gentest, hemoglobintyping

Indikasjoner

Mikrocytose (lav MCV) og hypokromasi (lav MCH) med eller uten anemi som ikke kan forklares av jernmangel, spesielt hos personer med genetisk bakgrunn fra land med høy forekomst av hemoglobinopatier. Mistanke om hemoglobinvariant eller thalassemi. Ønske om videre utredning ved tilfeldig funn av hemoglobinopati eller mistanke om analytisk interferens ved HbA1c-analyse. Utredning av bærertilstand i forbindelse med svangerskap og familieplanlegging hos pasienter fra områder med høy forekomst av hemoglobinopati.

Referanseområde

Hemoglobinelektroforese

HbA

96,8 - 97,8 %

HbA2

2,2 - 3,2 %

Referanseområdene gjelder for voksne og barn over 12 måneder.

Tolkning

Ved hemoglobinopati-utredning gjøres både hemoglobinelektroforese (HbA, HbA2, HbF og evt. påviste hemoglobinvarianter) og alfa-thalassemi gentest. Ved funn av hemoglobinvariant vil denne enten bli verifisert med annen proteinmetode eller med DNA-sekvensering. I tillegg analyseres vanlige erytrocyttparametre (Hb, erytrocytter, MCH og MCV), samt ferritin og CRP. Det gis en samlet kommentar til disse analysene.

Alfa-thalassemi gentest påviser syv ulike delesjoner som gir alfa-thalassemi (-alfa3.7, -alfa4.2, --SEA, --FIL, --MED, --THAI, --α20.5). Disse utgjør ca. 90% av alle alfa-thalassemier. Ved manglende funn og hematologiske forandringer som gir mistanke om thalassemi, vil prøven bli videresendt samarbeidende laboratorium for sekvensering.

De hyppigste, patologiske funnene er:

β-thalassemi

Mutasjoner som fører til nedsatt eller opphevet syntese av ett av de to β-globingenene gir β-thalassemia minor. Dette gir som regel normal eller lett redusert hemoglobin-verdi, økt antall erytrocytter, lav MCH og lav MCV. Ved kapillærelektroforese ses HbA2 >3,6%. Nedsatt eller opphevet syntese av begge β-globingenene gir moderat (β-thalassemia intermedia) til alvorlig transfusjonskrevende thalassemi (β-thalassemia major).

α-thalassemi

Friske personer har normalt fire α-globingener, to på hvert kromosom 16. Alvorlighetsgraden av α-thalassemi avhenger av hvor mange av genene som er affisert. Ved tap av ett α-globingen kan man ha helt normale laboratoriefunn, men ofte ses en lett nedsatt MCH og MCV, eventuelt også en svært lett anemi. Tap av to α-globingen gir mer uttalt reduksjon av MCH og MCV, økt antall erytrocytter og eventuelt mild anemi. Tap av tre α-globingener gir HbH-sykdom med kronisk hemolytisk anemi av varierende alvorlighetsgrad. Tap av alle fire α-globingenene gir Hb Barts Hydrops fetalis med død intrauterint eller like etter fødsel dersom ubehandlet.

Kombinasjon av α- og β-thalassemi gir ofte mindre symptomer enn α- eller β-thalassemi alene.

Hemoglobinvariant

Hemoglobinvarianter er forårsaket av mutasjoner som medfører endring av en eller flere aminosyrer i en av globinkjedene. De vanligste hemoglobinvariantene på verdensbasis (HbS, HbE, HbC og HbD-Punjab) skyldes mutasjoner i β-globingenet. Heterozygote hemoglobinvarianter gir ofte ingen laboratoriefunn. Ett unntak er heterozygot HbE som ofte gir mikrocytose, med eller uten mild anemi. Den kliniske betydningen av homozygote hemoglobinvarianter eller ulike kombinasjoner av hemoglobinopati, avhenger av hvilken type hemoglobinvariant som foreligger.

Heterozygot HbS (bærertilstand for sigdcelleanemi) gir normalt ingen laboratoriefunn, og personen er som regel uten symptomer. HbS i homozygot form gir sigdcelleanemi. HbS i kombinasjon med β-thalassemi, δβ-thalassemi, HbC, HbD-Punjab, HbE og Hb O-Arab gir sigdcellesykdom av ulik alvorlighetsgrad.

Arv

Hemoglobinopatier er arvelige. For mer informasjon om thalassemier, hemoglobinvarianter og arv ved ulike kombinasjoner av hemoglobinvarianter og thalassemier se Thalassemier og Hemoglobinvarianter.

Merknad

  • Vennligst oppgi pasientens etnisitet og andre relevante opplysninger som f.eks. kjent hemoglobinopati i familien. Oppgi også dersom pasienten har fått blodtransfusjon de siste 3-4 månedene før prøvetaking.
  • Jernstatus med ferritin og CRP vil bli analysert samtidig.
  • Hemoglobintyping utføres med kapillærelektroforese og HPLC (high performance liquid chromatography). Alfa-thalassemi gentest utføres med PCR. DNA sekvensering av HBB (beta-globingenet) vil bli utført ved verifisering av enkelte nyoppdagede hemoglobinvarianter, referansesekvens NG_059281.1. I noen tilfeller kreves videresending av prøver til samarbeidende laboratorium for videre undersøkelser.
  • Nyfødte har ikke fullt utviklet HbA2. HbA2 vil utvikle seg til voksent nivå i løpet av det første leveåret. Hos de yngste barna kan det derfor bli nødvendig å gjenta hb-elektroforese når de blir eldre, dersom det fremdeles er mistanke om lett (minor) thalassemi. Alvorlige (major) former for hemoglobinopatier kan utelukkes også hos de minste barna.
  • Fürst utfører kun genetiske undersøkelser for følgende formål: genetiske undersøkelser for å stille sykdomsdiagnose, jfr. bioteknologiloven § 5-1 nr. 1 a), og genetiske prediktive undersøkelser, jfr. bioteknologiloven § 5-1 nr. 1 b). Sistnevnte gjelder også såkalt presymptomatisk diagnostikk og bærerdiagnostikk, for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner.
  • Siden hemoglobinopati-utredning omfatter både hemoglobin-elektroforese og påfølgende alfa-thalassemi-gentest, vil svartiden være noe lengre, men vanligvis ikke overstige en uke.
  • Analysenummer: A80,A81,A82