S-Jern
Alternativt navn: Fe, serumjern
Indikasjoner
Anemiutredning. Jernmangel. Hemokromatose.
Referanseområde
| Alder | Referanseområde | Enhet |
|---|---|---|
| 13 - 17 år | 10,0 - 25,0 | µmol/L |
| ≥ 18 år | 9,0 - 34,0 | µmol/L |
Tolkning
Høye verdier etter peroral (prøve skal tas jern-fastende) og parenteral jernbehandling, ved gjentatte blodtransfusjoner, hemolytisk anemi, akutte leukemier, sideroblastanemi og leversykdommer. Ved hemokromatose ses stabilt høye verdier over lang tid.
Lave verdier ved jernmangel og ved akutt-fase-reaksjoner som f.eks. akutte og kroniske infeksjoner, inflammatoriske tilstander og etter operasjoner. Se Anemi hvor også jernbelastning er omtalt.
Merknad
Laboratoriet har innført en ordning som gjør at analyse av S-Jern og S-Jernbindingskapasitet (S-TIBC) kobles slik at begge analysene blir utført når en av dem er rekvirert. Begrunnelsen er følgende: I plasma foreligger jern bundet til transferrin, og ca 15 - 45% av bindingskapasiteten er vanligvis utnyttet. Ved inflammatoriske tilstander synker serumjern og transferrin (TIBC). Ved en aktiv prosess kan altså serumjern være falskt lavt uten at dette nødvendigvis indikerer jernmangel. Ved samtidig måling av transferrin (TIBC) vil vi kunne observere en tilsvarende endring i konsentrasjonen av bindeproteinet. Bestemmelse av transferrinmetningen gir oss også mulighet til å fange opp en begynnende hemokromatose hvor transferrinmetning over 50 - 60% kan gi mistanke uten at ferritin i en tidlig fase nødvendigvis behøver å være forhøyet.
Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?
Analytisk variasjonskoeffisient:
Biologisk variasjonskoeffisient:
Total variasjonskoeffisient:
Norsk bruksnavn: P-Jern
NLK-kode: NPU02508
Analysenummer: 043
Forkortet analysenavn: S-JERN
