MCV
Alternativt navn: Mean corpuscular volume, mean cell volume
Indikasjoner
Anemiutredning, spesielt for å skjelne mellom makro-, normo- og mikrocytære anemier.
Referanseområde
| Kjønn | Alder | Referanseområde | Enhet |
|---|---|---|---|
| ≥ 14 år | 82 - 98 | fL |
Tolkning
Høye verdier kan blant annet skyldes mangel på folat eller vitamin B12, overforbruk av alkohol, leversykdom, myelodysplastisk syndrom, legemidler (f.eks. metotreksat) eller retikulocytose.
Vanlige årsaker til lav MCV er jernmangel og talassemi. Anemi ved kronisk sykdom er oftest normocytær, men kan også være mikrocytær. Andre anemiformer med normal MCV er akutt blødningsanemi, hemolytisk anemi i moderat grad (høyt retikulocytt-tall gir økt MCV), og anemi ved nyreinsuffisiens. Se Anemi.
Merknad
MCV beregnes på grunnlag av verdiene for hematokrit og erytrocytter. MCH blir alltid etterrekvirert ved rekvirering av MCV. Begrunnelsen er at MCV øker ved henstand i EDTA-blod med gjennomsnitt 6% pr døgn. Dette er et problem ved forsendelse av blodprøver hvor det er vanskelig å få kontroll over tidsfaktoren og hvor stor økningen er blitt. MCH (Mean Cell Hemoglobin) er ikke påvirkelig av tidsfaktorer og kan i mange sammenhenger erstatte MCV. Hvor MCV er viktig bør man kontrollere grenseverdier på ferske prøver. MCH vil gi viktig tilleggsinformasjon i de tilfeller hvor analyseringen ikke er blitt foretatt på ferske blodprøver.
Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?
Analytisk variasjonskoeffisient:
Biologisk variasjonskoeffisient:
Total variasjonskoeffisient:
Norsk bruksnavn: Ery-MCV
NLK-kode: NPU01944
Analysenummer: 013
Forkortet analysenavn: B-MCV
