Bakteriepanel (feces)

Akkreditering Alternativt navn: Enteropatogene bakterier, Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia, enterohemorragisk E. coli (EHEC), enteroinvasiv E. coli (EIEC), enteropatogen E. coli (EPEC)

Indikasjoner

Diaré. Mistanke om infeksiøs tarmsykdom. Smitteoppsporing. NB.: Ikke kontroll av smittefrihet.

Det er verdt å merke seg at det ved PCR også påvises døde bakterier. PCR blir derfor ikke negativ før både levende og døde bakterier er kvittert ut med avføringen. Dessuten er PCR mer sensitiv enn dyrkning. Det kan derfor gå noe lengre tid før en person blir erklært som ikke utskiller av bakterien ved PCR, enn ved dyrkning.

Analyser

Prøven analyseres med multiplex-PCR, det vil si at det letes etter flere mikrober i samme analyseoppsett.

Bakteriepanel: 

  • Campylobacter species
  • Salmonella species
  • Shigella species/EIEC (enteroinvasive E. coli)
  • Yersinia enterocolitica
  • EHEC (enterohemorrhagiske E. coli)
  • EPEC (enteropatogene E. coli)

Referanseområde

Negativ

Tolkning

Negative analyser besvares ”NEG”.
Positive analyser besvares ”POS”, evt. med kommentar og opplysning om eventuell melding til MSIS.

Når Salmonella, Shigella/enteroinvasive E. coli (EIEC), Yersinia eller enterohemorrhagiske E. coli (EHEC) er påvist, utføres dyrkning for nærmere karakterisering for epidemiologisk kartlegging og for å få et bedre beslutningsgrunnlag for smitteverntiltak.

Analysen er ikke i stand til å skille mellom Shigella species og EIEC. Prøver som er positive ved Shigella/EIEC PCR analyse, må dyrkes på tradisjonell måte for å avklare hvilken bakterie som finnes i prøven. 

Enteropatogene E. coli (EPEC) er en hyppig årsak til bakterielle gastro­enteritter av varierende alvorlighetsgrad. Noen varianter har en usikker assosiasjon med diaré. Der det foreligger opplysninger om enten barn  5 år med langvarig diare eller antatt smitte utenlands, barn ≤ 5 år med blodig diare, pågående EHEC-utbrudd eller smitteoppsporing rundt et EHEC-tilfelle, vil det forsøkes dyrkning av EPEC for epidemiologisk formål. Bakgrunnen for dette er at noen varianter av EPEC kan være EHEC som har mistet sine virulensgener (stx1 og stx2). EHEC med shigatoksin 2 (stx2) kan gi alvorlig sykdom med hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Dette forekommer sjelden hos EHEC som mangler dette genet. PCR er mer sensitiv enn dyrkning. Det vil derfor forekomme positive PCR-svar hvor dyrkning er negativ.

Det gjøres etter dyrkning resistensbestemmelse for å karakterisere bakteriestammen. Dette betyr ikke at det skal gis antibiotikabehandling. Ukomplisert diaré hos ellers friske voksne skal vanligvis ikke behandles med antibiotika. Unntakene er når Salm. Typhi, Salm. Paratyphi og Shigella spesies er påvist. Ved shigellose kan man være mer liberal med å iverksette antibiotikabehandling enn ved de andre tarminfeksjonene. Hos voksne uten risikoyrke kan man ofte avvente evt. behandling ved shigellose, men behandling vil redusere sykdommens alvorlighetsgrad og forkorte tiden for smittsomhet. Barn og personer i utsatte yrker samt de som skiller ut bakterien i over to måneder, bør behandles med antibiotika. Ciprofloksacin bør da gis til voksne i fem døgn, trimetoprimsulfa, evt. azitromycin bør gis til barn.

Kontrollprøver

For kontroll av smittefrihet må prøven dyrkes på tradisjonell måte siden PCR analyse ikke skiller mellom levende og døde mikrober.

Enkelte pasienter med tarminfeksjoner kan pga arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll av enteropatogene agens. Se for øvrig lenger frem i teksten for henvisning til nettsted for utfyllende detaljer.

Av og til oppdages bærere av enteropatogener tilfeldig. Ved asymptomatisk bæring er spredningspotensialet vanligvis så lite at restriksjoner er unødvendig. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å dokumentere smittefrihet. Men restriksjoner i form av utelukkelse fra arbeidssituasjoner eller barnehager kan være aktuelt for smittebærere dersom smittestoffet kan gi særlig alvorlig sykdom eller dersom pasienten tilhører en smittefaregruppe.

Prøveintervaller

Første kontrollprøve tas tidligst 48 timer etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikabehandling. Intervallet mellom prøvene beror på om vedkommende tilhører en smittefaregruppe eller ikke. For personer i smittefaregruppene tas prøvene med minimum 24 timers intervall. For andre (som ikke tilhører en smittefaregruppe og følgelig ikke er pålagt restriksjoner) kan det virke uheldig å fokusere for sterkt på en bærersituasjon som kan bli langvarig. Også av ressursmessige grunner bør man unngå å ta for mange prøver. Ved en asymptomatisk bærersituasjon med Salm. Typhi, Salm. Paratyphi, Shigella spp. og EHEC/EIEC som vedvarer utover 2-3 uker kan prøveintervallene derfor forlenges til ca. 1 måned. For denne gruppen gjelder at kontrollprøver ikke er nødvendig for øvrige enteropatogene agens.

En mer detaljert veiledning er gitt på: http://www.fhi.no/ - Publikasjoner og håndbøker – Smittevernveilederen - 19. Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner, veileder for helsepersonell.

Analysenummer: N47
Forkortet analysenavn: BAKTPAN1

Prøvetakingsrutiner

Avføringsprøve/fecesprøve benyttes.

Kort bruksanvisning FecalSwab:

Prøvetakningspenselen tas ut av pakning og føres 1-2 cm inni rektum. Korken på prøverøret tas av og penselen settes i prøverøret. Brekk av prøvetakningspenselen i knekkpunktet. Det kan også benyttes fæcesprøve fra potte/bekken. Ved normal/løs avføring føres penselen ned i feces og opp igjen. Ved hard avføring brukes penselen som en spatel for å få med en liten mengde feces.

Skru på korken på røret. Prøven bør oppbevares i kjøleskap inntil forsendelse.

For optimal diagnostikk må prøven være ankommet laboratoriet senest 48 timer etter prøvetakning. Prøver inntil 5 døgn gamle aksepteres, men gamle prøver kan gi redusert sensitivitet og derved «falske» negative svar.

Prøvemateriale og mengde

Det må være godt synlig feces på prøvetakningspinnen. FecalSwab (Cary Blair transportmedium) -grønn propp.

Ved behov for å lete etter tarmpatogene virus og tarmpatogene bakterier kan begge analysene gjøres på samme prøvetakingsrør.

Merking

Benytt etikett med strekkode med sluttsiffer A eller B.