PSA

Prostata-spesifikk antigen (PSA) er et protein som kun produseres i prostatakjertelen. Økt PSA ses ved sykdommer i prostata, som prostatakreft, godartet forstørrelse av prostata (benign prostatahyperplasi – BPH) eller inflammasjonstilstander (prostatitt).

PSA ved diagnostikk av prostatakreft: PSA-måling er nyttig ved symptomer som kan være relatert til prostatakreft for menn i alle aldre, f.eks. funn av knuter i prostata eller ved vannlatingsproblemer. Prostatakreft har en arvelig komponent, og ved prostatakreft hos tre eller flere i nær familie, ved prostatakreft diagnostisert før 60 års alder hos to nære slektninger eller påvist en genmutasjon med økt forekomst av prostatacancer anbefales årlige målinger av PSA fra 40 til 70 års alder. Henvisning til urolog skal for denne gruppen skje ved PSA over 3 µg/L eller ved lavere verdier ved rask stigning. Ved opphopning av kreft i familien kan også henvisning til en medisinsk genetisk avdeling for utredning og gentest være indisert.

For symptomfrie menn uten nære slektninger med prostatakreft er måling før 50 års alder lite nyttig, siden forekomsten av prostatakreft er lav i aldersgruppen. For symptomfrie menn over 70 år er det ikke påvist økt livslengde eller livskvalitet ved tidlig behandling av prostatakreft. For aldersgruppen mellom 50-70 år er det vist at PSA-målinger fører til en økt oppdagelse av prostatakreft og en moderat reduksjon av død i prostatakreft. Behandling av prostatakreft medfører dog redusert livskvalitet og økt forekomst av andre sykdommer, slik at gevinsten i livskvalitet og overlevelse ikke er like stor. PSA-screening er derfor ikke innført i Norge, men PSA-målinger kan gjøres for symptomfrie menn mellom 50 og 70 år, men forutsetter at det gis informasjon om testen på forhånd, og at det ikke foreligger andre sykdommer som gir en forventet levetid kortere enn ti år.
Retningslinjer varierer for symptomfrie menn for når PSA er tilstrekkelig høy for å gi mistanke om prostatakreft og pasienten skal henvises videre til biopsi. I screeningstudier har grenser på mellom 3,0 og 4,0 µg/L vært vanlige. PSA-resultatene må veies mot palpasjonsfunn, mot pasientens alder (lavere grense nærmere 50 enn 70), mot risikofaktorer som etnisitet (afroamerikanere har høyere risiko og asiatere lavere risiko enn personer med etnisk norsk herkomst), forekomst av prostatakreft i familien og hvorvidt PSA øker fort eller langsomt.

For menn mellom 50 og 70 år gjelder grovt:

PSA > 10 µg/L	Høy (>40 %) risiko for prostatakreft
PSA 4-10 µg/L	Moderat (25-35 %) risiko for prostatakreft. Måling av fritt PSA og ratio mellom fritt og total PSA kan ha en diagnostisk tilleggsverdi.
PSA 2-4 µg/L	Lav risiko (20 %) for prostatakreft
PSA <2 µg/L	Meget lav risiko

Dersom en måler PSA hos menn under 50 år er bekymringsgrensen lavere, ca 95 % av alle menn under 50 år har PSA under 1,5 µg/L. Hos menn over 70 år vil en finne kreftceller i meget stor andel av prostatabiopsier, men høye PSA-verdier korrelerer godt med kliniske krefttilfeller.

PSA med to desimaler i det lave området: PSA-svar mellom 0,1 og 1,0 µg/L vil nå bli gitt ut med to desimaler. Fortsatt blir svar mellom 1,0 og 10 µg/L utgitt med en desimal, mens resultater >10 µg/L utgis uten desimal. Vår nedre målegrense er uendret og er 0,1 µg/L. Svar mindre enn 0,1 blir utgitt som <0,1 µg/L. Bakgrunnen for endringen er følgende: Mens det tidligere var fokus på øvre referansegrense, er det i de senere år blitt stadig viktigere å få belyst det nedre måleområdet. Dette har sammenheng med moderne, radikal behandling som ofte resulterer i ikke målbare PSA-verdier. For å oppdage residiv er det i slike tilfelle viktig å oppdage nivåendringer så tidlig som mulig. Innføring av to desimaler i det lave måleområdet har imidlertid sine begrensninger og ulemper. Dette har sammenheng med analytisk og biologisk variasjon. Riktignok er den analytiske variasjonen ganske liten, men den biologiske variasjonen er stor. Og i det lave måleområdet, PSA <1,0 µg/L, må vi påregne at analysevariasjonen er større enn den CV som er oppgitt for analysen. Dette betyr at to ulike analysesvar ikke nødvendigvis er signifikant forskjellige. Eksempelvis er ikke PSA 0,18 µg/L signifikant forskjellig fra 0,14 og må ikke tolkes som sikkert tegn på residiv. (Neste prøve kan gjerne bli f.eks. 0,11 µg/L, selv ved uendret tilstand.) Det er den samme måleusikkerheten som ligger til grunn for at vi har beholdt nedre målegrense <0,1 µg/L. Analyseinstrumentene leverer verdier som er lavere enn dette, men usikkerheten ved det enkelte svar gjør at vi har valgt å være ”konservative” og ikke gå på akkord med nøyaktigheten.

PSA ved oppfølging av prostatakreft: Etter kirurgisk fjerning av prostata i kurativ øyemed bør PSA-nivåene falle under deteksjonsgrensen. Målbart PSA, definert som to målinger med minst en ukes mellomrom og på minst 0,20 µg/L gir mistanke om tilbakefall og henvisning til urolog skal skje raskt, siden behandling bør påbegynnes når PSA fortsatt er mellom 0,5 og 1,0 µg/L.
Ved kurativ strålebehandling vil PSA-nivåene fortsatt være målbare etter behandling. Tilbakefall defineres her som en stigning på 2,0 µg/L over det laveste PSA-nivået etter behandling.. Hormonell behandling kan gis ved prostatakreft som anti-androgener, LH-RH-analoger eller kirurgisk fjerning av testikler. Hormonell behandling får prostatakjertelen til å minke i størrelse og PSA til å falle. Under hormonell behandling kan derfor beskjedne PSA-nivåer ses ved spredt sykdom. I siste fase av prostatakreft ses ofte hormonresistente kreftceller og disse produserer ikke alltid PSA. Fallende PSA-nivåer kan derfor ses selv ved progresjon av sykdommen. Omvendt kan palliativ behandling med god effekt føre til omfattende tumorcelledød, og paradoksalt økte nivåer av PSA. Biokjemiske analyser som ALP kan derfor ofte være bedre enn PSA ved avansert prostatakreft.

Husk ved prøvetaking: PSA-analyse skal ikke gjøres i tiden etter prostatabiopsi, kateterisering eller cystoskopi. Sykling i døgnet før undersøkelse bør unngås. Ta gjerne serumprøve til PSA-analyse før undersøkelse av prostata. Prostataundersøkelse kan gi en meget lett økning av PSA (opp til 0,4 µg/L). Ratio fritt og totalt PSA kan påvirkes av prøvens transporttid, og vi utfører derfor ikke analyse av fritt PSA ved Fürst.