Hopp til hovedinnhold

fS-C-peptid

Indikasjoner

Utredning av hypoglykemi og insulinresistens (diabetes type 2).

Referanseområde

ReferanseområdeEnhet
270–1290pmol/L

Tolkning

Ved syntese av insulin i pankreas dannes først proinsulin. Dette spaltes til insulin og C-peptid. Ved stimulering utskilles like, ekvimolare mengder av C-peptid og insulin til blodbanen. Konsentrasjonen av C-peptid i blodet varierer på den måten i takt med insulinkonsentrasjonen, som hos friske individer bestemmes av glukosenivået i blodet. Da C-peptid har lengre halveringstid og analysen ikke påvirkes av insulin-antistoff, gir C-peptid ofte et bedre bilde på insulinproduksjonen enn analyse av insulin. Hos gravide stiger konsentrasjonen i løpet av svangerskapet.

Høye verdier ses ved: insulinom, insulinresistens, type 2 diabetes mellitus, hyperglykemi av andre årsaker (ikke diabetes type 1), nyresvikt og adipositas.
Lave verdier ses ved: type 1 diabetes mellitus, hypoglykemi fremkalt av eksogent tilført insulin og etter kirurgisk fjernelse av pankreas.

Merknad

På grunn av kort holdbarhet må prøven tas på en av våre prøvetakingsenheter, eller leveres til laboratoriet alle dager unntatt fredag.

Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?

Signifikant forskjell
Ingen signifikant forskjell
OBS! Kalkulatoren skal kun benyttes i nærheten av referanseområdet, siden biologisk og analytisk variasjon kan avvike når resultatene ligger utenfor dette.
Bruk formatet 0,00
  • Analytisk variasjonskoeffisient: 7,4 %
  • Biologisk variasjonskoeffisient: 16,6 %
  • Total variasjonskoeffisient: 18,2 %
  • Norsk bruksnavn: P-C-peptid, fastende
  • NLK-kode: NPU18005
  • Analysenummer: 157
  • Forkortet analysenavn: C-PEPTID