B-Hemoglobin
Alternativt navn: Hemoglobin, ''blodprosent'', Hb, Hgb
Indikasjoner
Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av anemi eller polycytemi. Kontroll av blødning.
Referanseområde
| Kjønn | Alder | Referanseområde | Enhet |
|---|---|---|---|
| Kvinne | ≥ 14 år | 11,7–15,3 | g/dL |
| Mann | ≥ 14 år | 13,4–17,0 | g/dL |
Tolkning
Overordnet kan anemi inndeles i anemi på grunn av blodtap, redusert produksjon av erytrocytter eller økt destruksjon av erytrocytter. Vanlige årsaker til anemi i allmennpraksis er jernmangel og anemi sekundær til annen sykdom. Andre årsaker til anemi i allmennpraksis kan for eksempel være thalassemi, hemolyse, mangel på vitamin B12 og/eller folat, eller malign infiltrasjon av beinmarg.
Høy verdi (polycytemi) kan ses ved dehydrering eller absolutt polycytemi. Absolutt polycytemi inndeles i primær og sekundær polycytemi. Primær polycytemi skyldes oftest myeloproliferativ sykdom. En vanlig årsak til sekundær polycytemi er kronisk hypoksi. En annen årsak er eksogent tilskudd av testosteron/anabole steroider.
Merknad
Lipemi kan gi falsk økning av Hb.
Ved interferens i prøven kan rutinemetoden gi feil resultat og prøven vil da bli reanalysert med en alternativ metode. Denne har noe større usikkerhet enn oppgitt analytisk variasjonskoeffisient. Usikkerheten for alternativ metode er medisinsk vurdert og er ikke av klinisk betydning for pasienten.
Ved B-Hemoglobin mer enn 1 g/dL under nedre referansegrense vil MCH og B-Hemoglobin etterrekvireres.
B-Hemoglobin mer enn 20,0 g/dL blir etterrekvirert.
Dersom pasientens erytrocytt-parametre kan gi mistanke om talassemi, vil hemoglobin, erytrocytter og MCH bli etterrekvirert.
Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?
- Analytisk variasjonskoeffisient: 1,1 %
- Biologisk variasjonskoeffisient: 2,7 %
- Total variasjonskoeffisient: 2,9 %
- Norsk bruksnavn: B-Hemoglobin
- NLK-kode: NOR05172
- Analysenummer: 001
- Forkortet analysenavn: B-HB