S-Kalium
Alternativt navn: K
Indikasjoner
Væske- og elektrolyttbalanse. Syre/base-forstyrrelser. Væsketap. Binyrebarkfunksjon. Thiazidbehandling.
Referanseområde
| Alder | Referanseområde | Enhet |
|---|---|---|
| ≥ 1 år | 3,6–5,0 | mmol/L |
Tolkning
Høye verdier ved nyresvikt, andre nyresykdommer, insulinmangel, metabolsk acidose, celleskade eller hemolyse, legemiddelutløst - f.eks kaliumsparende diuretika eller digitalis eller binyrebarksvikt.
Den vanligste årsaken til hyperkalemi er dog uheldig prøvebehandling (taking/oppbevaring/transport), og det er viktig å vurdere dette opp mot en mulig reell hyperkalemi. Ved høye trombocytter (>1000) ses ofte moderat forhøyet kalium i serum grunnet at kalium lekker ut fra trombocyttene ved koagulasjonsprosessen (pseudohyperkalemi). Kalium i plasma er i disse tilfeller normalt.
Lave verdier ved høye kaliumtap som ved diuretikabehandling, etter oppkast eller diaré, hyperkortisolisme, hyperaldesteronisme eller hyperreninisme, ved økt celleopptak som ved metabolsk alkalose, insulinbehandlet diabetisk ketoacidose, ved langvarig lavt kaliuminntak, alkoholisme eller anoreksi.
Merknad
Mange pasienter med hypokalemi har samtidig hypomagnesemi. En samtidig mangel av magnesium og kalium kan forverre hypokalemien og de negative virkningene av lavt kaliumnivå. Ofte vil ikke hypokalemien respondere på behandling med kaliumtilskudd, dersom pasienten samtidig har en ubehandlet hypomagnesemi. Det anbefales derfor at en eventuell hypomagnesemi behandles parallelt med hypokalemien.
Ved S-Kalium <3,1 mmol/L vil S-Natrium og S-Magnesium tilleggsrekvireres automatisk.
Ved S-Kalium >6,5 mmol/L vil S-Natrium, og S-Kreatinin tilleggsrekvireres automatisk.
Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?
- Analytisk variasjonskoeffisient: 0,7 %
- Biologisk variasjonskoeffisient: 4,1 %
- Total variasjonskoeffisient: 4,2 %
- Norsk bruksnavn: S-Kalium
- NLK-kode: NOR25614
- Analysenummer: 020
- Forkortet analysenavn: S-KALIUM