S-Kalsium
Alternativt navn: Ca, totalkalsium, serumkalk
Indikasjoner
Utredning av sykdommer i skjelettet og i gl. parathyreoideae. Vitamin D-mangel. Malabsorpsjon. Nyresykdommer. Sarkoidose. Myelomatose.
Referanseområde
| Alder | Referanseområde | Enhet |
|---|---|---|
| 2–17 år | 2,20–2,60 | mmol/L |
| ≥ 18 år | 2,15–2,51 | mmol/L |
Tolkning
Høye verdier ved hyperparathyreoidisme, maligne sykdommer med skjelettmetastaser, myelomatose, paraneoplastisk syndrom ved lunge- og nyrecancer (utskillelse av PTH-liknende substans), sarkoidose, Pagets sykdom, immobilisering, vitamin D-intoksikasjon, hyperthyreose.
Lave verdier ved vitamin D-mangel, malabsorpsjon, hypoparathyreoidisme (f.eks. etter kirurgi eller strålebehandling), nyreinsuffisiens med økt fosfatretensjon, magnesiummangel. Se Kalkstoffskiftet.
Merknad
Ca. 1/3 av kalsium i serum er bundet til albumin. Denne delen vil variere med albuminkonsentrasjonen. Det kan derfor være nyttig å bestemme albumin for vurdering av kalsiumsvaret. Er begge analyser rekvirert, vil laboratoriet korrigere referanseområdet for kalsium svarende til albumin-konsentrasjonen og meddele dette.
Ved S-Kalsium <2,0 mmol/L vil S-Magnesium, S-Fosfat og S-Kreatinin tilleggsrekvireres automatisk.
Ved S-Kalsium >3,2 mmol/L vil S-Magnesium og S-Fosfat tilleggsrekvireres automatisk.
Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?
- Analytisk variasjonskoeffisient: 1,9 %
- Biologisk variasjonskoeffisient: 1,8 %
- Total variasjonskoeffisient: 2,6 %
- Norsk bruksnavn: P-Kalsium
- NLK-kode: NPU01443
- Analysenummer: 025
- Forkortet analysenavn: S-KALSIU