S-PSA

Logoen for Norsk Akkreditering
Norsk bruksnavn: P-PSA

Alternativt navn: Prostata spesifikt antigen

Indikasjoner

Utredning og oppfølging av symptomgivende sykdommer fra prostata og ved klinisk mistanke om prostatakreft. Årlig screening av menn mellom 40 – 70 år med arvelig belastning av prostatakreft. Oppfølging etter behandling av prostatakreft.

Referanseområde

KjønnAlderReferanseområdeEnhet
Mann0–39 år<1,5µg/L
Mann40–44 år<2,0µg/L
Mann45–49 år<2,0µg/L
Mann50–54 år<2,5µg/L
Mann55–59 år<3,5µg/L
Mann60–64 år<4,5µg/L
Mann65–69 år<6,5µg/L
Mann70–74 år<10µg/L
Mann75–79 år<12µg/L
Mann≥ 80 år<15µg/L

Referansegrensene er basert på NOKLUS anbefalinger om samordning av referansegrenser og nedre rapporteringsgrense for PSA (se NOKLUS tumormarkører).

Tolkning

PSA er et prostataspesifikt glykoprotein som finnes både i normalt og patologisk prostatavev. PSA-verdien er korrelert til mengden av prostatavev, og ved hormonbehandling eller nedsatt testosteronproduksjon ses lave verdier. Verdier over 40 µg/L ses ved akutt prostatitt og prostatakreft. Ved prostatitt faller verdiene når betennelsesprosessen går tilbake.

PSA-nivåene øker med alderen. Menn under 50 år bør ha PSA under 2,0 - 2,5 µg/L, mens menn over 70 år godt kan ha verdier over 10 µg/L.

Årlig måling av PSA anbefales for menn mellom 40 – 70 år med arvelig belastning for prostatakreft. Henvisning til urolog bør skje dersom PSA øker raskt i normalområdet eller overstiger 2,5 µg/L.

Symptomfrie menn mellom 50 og 75 år uten arvelig belastning eller funn ved digital rektal eksplorasjon kan være aktuelle for PSA-målinger. Pasienten må først informeres om fordeler og ulemper med testen. PSA bør ikke tas der forventet gjenstående levetid er under 10-15 år (høy alder/betydelig komorbiditet).

Henvisning til pakkeforløp for prostatakreft anbefales hos symptomfrie menn ved:

Alder 50 – 70 år og PSA-verdi ≥3 µg/L.

Alder 70 – 80 år og PSA-verdi ≥5 µg/L.

Alder >80 år og PSA-verdi ≥7 µg/L.

Verdier over beslutningsgrensen bør bekreftes ved kontrollmåling etter minst 3 uker, før henvisning.

Hos menn med kjent prostatakreft behandlet med prostatektomi ligger vanligvis PSA-nivåene under deteksjonsgrensen. Pasienten bør henvises til urolog dersom vedvarende PSA ≥0,10 µg/L fra 4-8 uker etter operasjon eller målbar PSA der PSA tidligere har vært <0,10 µg/L.

For pasienter som har mottatt strålebehandling defineres PSA-residiv som økning i PSA på ≥2µg/L over lavest målte PSA etter stråling.

Feilkilder ved PSA-måling: Rektaleksplorasjon kan hos noen få gi lett økt PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.

Merknad

PSA-svar mellom 0,1 og 1,0 µg/L gis ut med to desimaler. Svar mellom 1,0 og 10 µg/L utgis med én desimal, mens resultater >10 µg/L utgis uten desimal. Vår nedre målegrense er 0,1 µg/L. Svar mindre enn 0,1 blir utgitt som <0,1 µg/L.

To desimaler i det lave måleområdet har sine begrensninger og ulemper. Dette har sammenheng med analytisk og biologisk variasjon. I det lave måleområdet, PSA <1,0 µg/L, må vi påregne at analysevariasjonen er større enn den CV som er oppgitt for analysen.

Dette betyr at to ulike analysesvar ikke nødvendigvis er signifikant forskjellige. Eksempelvis er ikke PSA 0,18 µg/L signifikant forskjellig fra 0,14 og må ikke tolkes som sikkert tegn på residiv. (Neste prøve kan gjerne bli f.eks. 0,11 µg/L, selv ved uendret tilstand.)

Det er den samme måleusikkerheten som ligger til grunn for at vi har beholdt nedre målegrense <0,1 µg/L.

Anbefaling om nedre rapporteringsgrense er gjort etter dialog med panelet i Handlingsprogrammet for prostatakreft.

Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?

Signifikant forskjell
Ingen signifikant forskjell
OBS! Kalkulatoren skal kun benyttes i nærheten av referanseområdet, siden biologisk og analytisk variasjon kan avvike når resultatene ligger utenfor dette.
Bruk formatet 0,00

Mer informasjon