Hemolyse, ikterus og lipemi - HIL-interferens

Interferenser i serumprøver kan gi unøyaktig svar for en rekke analytter i serum. De vanligste årsakene er hemolyse, lipemi og ikterus (HIL). Serumprøver screenes for tilstedeværelse av hemoglobin, lipider og bilirubin ved spektrofotometrisk metode. Dersom nivået måles over en grenseverdi spesifikk for analytten gis det ikke ut svar og prøven merkes HE (hemolyse), LI (lipemi) eller IC (ikterus). Selve HIL-svaret rapporteres ikke på svarbrevet.

Betydelig forhøyede immunglobuliner, i hovedsak IgM, kan gi forstyrrelser i målingen av HIL. Se eget avsnitt.

Hemolyse

Hemolyse forekommer i varierende grad i opptil 10% av serumprøver og skyldesødeleggelse av røde blodlegemer som gir rødlig farge av serum. Hemolyse kan føre til upresise svar grunnet lekkasje av komponenterfra blodcellene.Interferens kan også oppstå da fargeendringen kan forstyrre målemetoden. Grensen for hvor mye hemolyse som kan tolereres varierer mellom analyser, men særlig utsatt for interferens fra hemolyse er: Kalium, LD, ASAT, fosfat, CK, magnesium og folat ( ALAT, bilirubin, glukose, Gamma GT, MMA og mikro-CRP kan også påvirkes).

Ikterus

Høye mengder av bilirubin (ikterus) vil kunne farge serum gult. Dette kan påvirke analyseresultater både gjennom økt lysabsorbsjon og direkte kjemisk påvirkning av analysereagenser. Vanligst vil dette kunne gi lave verdier for kreatinin, total protein, kolesterol og CK, men ved uttalt ikterisk serum kan også andre analyser påvirkes.

Lipemi

Lipemi skyldes høy konsentrasjon av lipoproteiner med stor andel triglyserider (som kylomikroner og VLDL) som gir blakket/hvitlig serum. Lipemi forekommer ved ikke-fastende prøvetaking etter (særlig fettrikt) måltid eller som følge av hypertriglyseridemi av primære (arvelige) eller sekundære (f.eks. diabetes, alkohol, medikamenter) årsaker.

Interferensen ved lipemi skjer blant annet grunnet økt lysbryting i serum som gir forstyrrelser ved måling av en rekke analytter, særlig for fosfat, total protein, albumin, ALAT, ASAT, bilirubin, kreatinin, magnesium, CRP og haptoglobin.Høye mengder lipider i serum vil også redusere vannfasen i serum som kan gi falskt lave konsentrasjoner av elektrolytter og glukose.

Betydelig lipemi vil også kunne gi ujevnt prøvemateriale, og dermed usikkerhet ved måling av en rekke øvrige analytter.

Ved uttalt lipemi blir triglyserider og kolesterol automatisk etterrekvirert.

Immunglobulin-interferens

Høye konsentrasjoner av immunglobuliner kan forstyrre målingen av hemolyse, ikterus og lipemi. Interferensen forekommer i all hovedsak ved samtidig monoklonale komponenter av type IgM i serum. Disse kan danne komplekser og gi økt viskositet av serum, som igjen forstyrrer måling av HIL og kan gi falskt høye svar for lipemi og hemolyse. Ved mistanke om feil i HIL-analysen vil immunglobuliner (IgG, IgA, IgM) etterrekvireres. Dersom det påvises høye immunglobuliner vil prøven vurderes visuelt og ved normalt serum gis prøvesvar utgitt som normalt. Lablege vil videre vurdere om det kan foreligge en ukjent M-komponent og eventuelt etterrekvirere S-proteinelektroforese.

Dersom en pasient får gjentatte prøver merket som lipemiske, men der triglyserider er normale, anbefales det å kontakte laboratoriet med tanke på mulig falskt forhøyet HIL.